|
Å beklage kan være reparerende og gi en ny start og enda sterkere tillit og samhold, eller beklagelsen kan være en ny stein til byrden og øke avstanden i relasjonen. Psykoanalytiker og EFT-terapeut Diana Schulman anbefaler fem innsjekkpunkter, som kan øke sannsynligheten for en styrkende reparasjon. I vår frie oversettelse nedenfor har vi supplert med elementer fra andre forfattere/terapeuter og fra bufferkurset - noe som gir sju punkter her: 1) Sjekk grundig med deg selv: VIL du virkelig beklage? Det er ikke lett å si et helhjertet ja til det, og det ja-et kan dessuten vokse klarere fram under prosessen videre, så det kreves ikke intens lyst til å beklage! På den annen side: Hvis motivasjonen for å beklage bare er å unngå bråk, kan det være bedre å arbeide mer med deg selv før du prøver, fordi det vil merkes at du ikke mener det innenfra. 2) Prøv å forestille deg hvordan den andre kan ha opplevd skaden som skjedde, fra sitt liv og ståsted. Tenk deg selv inn i tilsvarende situasjoner, om du kommer på noe som likner. Hvordan var det for deg? Hva hadde du behov for den gang? 3) Forlat ditt eget perspektiv når du henvender deg til den andre med beklagelsen. Bruk gjerne turistmetaforen fra Imagoterapi: Tenk deg at du forlater ditt eget land, går over en bro, over i den andres land, der du kun er turist. Ikke forsvar eller forklar, men konsentrer deg om å ta inn det du ser og hører. Prøv å FORSTÅ og prøv å FORMIDLE til den andre det du tror du forstår, slik at den andre får muligheten til å forstå at du forstår. 4) Undersøk hvordan din forståelse av den andre harmonerer med den andres opplevelse, og om beklagelsen din tas inn og verdsettes. Du har ikke makt til å sørge for at den andre tar inn forståelsen din og lar den virke reparerende, men du har makt til å prøve. 5) Hvis mottakeren bekrefter at du har forstått vedkommende og beklagelsen tas imot, kan dere gå videre til bytte rollene og gjenta trinnene, men da med utgangspunkt i om den andre er villig til å forstå deg. Er skaden stor, kan det ta tid å komme dit, og trinn 1-4 må gjentas så lenge du har vilje og utholdenhet til det. 6) Når skaden er godt belyst og forståelsen av begge er etablert, slik at begge opplever seg hørt og forstått, kan dere utforske i hvilken grad og hvordan hver av dere kan bidra til å forebygge at tilsvarende skade skjer på nytt. 7) Noen ganger klarer ikke de involverte å oppnå forståelse for hverandre og bevare en relasjon. Da blir det opp til de to å arbeide hver på sin kant med å akseptere og sørge over at det som skjedde er blitt en del av livsveven, og at det er en erfaring man har med seg også videre. Man kan (og bør) ikke glemme det som skjedde, men man kan arbeide for å leve MED det, uten at det innebærer å tillate at erfaringen blir en evig kilde til bitterhet eller selvangrep. I stedet kan man på egen hånd eller sammen med en forståelsesfull venn eller terapeut omforme erfaringen til en personlig fortelling om tillit, håp, svik og skuffelse, men kanskje også en mer generell, men ikke mindre viktig påminnelse, om at vi alle er både sårbare og feilbarlige.  Kilder:
https://www.yourtango.com/experts/diana-shulman/do-your-partners-apologies-get-c-or-worse Hole, L. K. (2010). Kjærlighetskoden. Om å ta vare på det parforholdet du har. Oslo: Kagge. Teigen, A. M. F. (2012). Varig kjærleik. Ei handbok. Oslo: Samlaget.
0 Comments
I dette aller første innlegget vil jeg henvende meg til alle kurslederne rundt om i landet. Dere er grunnen til at bufferkurset i år kan feire 10-års jubileum! Det er veldig gøy å kunne ønske velkommen til nye nettsider i jubileumsåret og vite at det finnes nærmere 500 høyt kvalifiserte fagpersoner med bufferkurskompetanse der ute. De fleste av dere holder faktisk ikke kurs, men har tatt kurslederkurset for å få målrettet og fortettet kunnskap om parforhold og parterapi, i tillegg til annen psykolog- eller familieterapeutbakgrunn. Dere bruker verktøy fra bufferkurset i terapi eller bruker teorien kurset bygger på og integrerer den med annen fagkunnskap. Jeg er veldig glad for at bufferkurset kan gjøre nytte for seg på den måten! Innholdet i kurset bygger på en kombinasjon av forskningsbasert kunnskap, klinisk erfaring og tilbakemeldinger fra kursledere, som igjen er basert på flere tusen evalueringsskjemaer. Når dette stoffet forvaltes av dyktige terapeuter og kursledere, ser vi gang på gang at det skaper avgjørende endringer i parforhold, enten det gjelder i terapi eller på kurs. Til og med par som velger å ikke fortsette sammen, formidler at bufferkurskunnskapen gir dem en annen forståelse av hvorfor de velger brudd og hvordan de kan arbeide for å unngå å havne i de samme konfliktmønstrene når de (eventuelt) skal samarbeide som foreldre i etterkant.
Jeg er enormt stolt over og takknemlig for at så mange dyktige terapeuter har valgt å bli bufferkursledere. Hjertelig takk til dere alle, for den innsatsen dere legger ned! |
om anne marieAnne Marie har utviklet og driver Bufferkurs for par. Hun ble i 1999 gift med sin store kjærlighet i livet og antok at resten kom til å gå av seg selv, til tross for en rekke tidligere erfaringer med kjærlighet som "tok slutt". Først da også den store kjærligheten begynte å slå sprekker, innså hun at det var på hennes eget lass nissen satt. Hun begynte å lete etter samlivskunnskap som var seriøs og begripelig og samtidig overkommelig å sette ut i praksis for en person uten naturtalent på området. De nyttigste perspektivene og verktøyene hun fant, er videreformidlet i det som ble Bufferkurs for par. ArKIVKATEGORIER |
Bufferkurs
RSS Feed
|
Denne siden med innhold tilhører Bufferkurs.no v/ Anne Marie Fosse Teigen eller rettighetshavere som har godkjent publisering på dette nettstedet. Det er ikke tillatt å kopiere innhold eller informasjon fra nettstedet uten samtykke.
|
|