Om beklagelse og reparasjon

Å beklage kan være reparerende og gi en ny start og enda sterkere tillit og samhold, eller beklagelsen kan være en ny stein til byrden og øke avstanden i relasjonen. Psykoanalytiker og EFT-terapeut Diana Schulman anbefaler fem innsjekkpunkter, som kan øke sannsynligheten for en styrkende reparasjon. I vår frie oversettelse nedenfor har vi supplert med elementer fra andre forfattere/terapeuter og fra bufferkurset - noe som gir sju punkter her:

1) Sjekk grundig med deg selv: VIL du virkelig beklage? Det er ikke lett å si et helhjertet ja til det, og det ja-et kan dessuten vokse klarere fram under prosessen videre, så det kreves ikke intens lyst til å beklage! På den annen side: Hvis motivasjonen for å beklage bare er å unngå bråk, kan det være bedre å arbeide mer med deg selv før du prøver, fordi det vil merkes at du ikke mener det innenfra.

2) Prøv å forestille deg hvordan den andre kan ha opplevd skaden som skjedde, fra sitt liv og ståsted. Tenk deg selv inn i tilsvarende situasjoner, om du kommer på noe som likner. Hvordan var det for deg? Hva hadde du behov for den gang?

3) Forlat ditt eget perspektiv når du henvender deg til den andre med beklagelsen. Bruk gjerne turistmetaforen fra Imagoterapi: Tenk deg at du forlater ditt eget land, går over en bro, over i den andres land, der du kun er turist. Ikke forsvar eller forklar, men konsentrer deg om å ta inn det du ser og hører. Prøv å FORSTÅ og prøv å FORMIDLE til den andre det du tror du forstår, slik at den andre får muligheten til å forstå at du forstår.

4) Undersøk hvordan din forståelse av den andre harmonerer med den andres opplevelse, og om beklagelsen din tas inn og verdsettes. Du har ikke makt til å sørge for at den andre tar inn forståelsen din og lar den virke reparerende, men du har makt til å prøve.

5) Hvis mottakeren bekrefter at du har forstått vedkommende og beklagelsen tas imot, kan dere gå videre til bytte rollene og gjenta trinnene, men da med utgangspunkt i om den andre er villig til å forstå deg. Er skaden stor, kan det ta tid å komme dit, og trinn 1-4 må gjentas så lenge du har vilje og utholdenhet til det. 

6) Når skaden er godt belyst og forståelsen av begge er etablert, slik at begge opplever seg hørt og forstått, kan dere utforske i hvilken grad og hvordan hver av dere kan bidra til å forebygge at tilsvarende skade skjer på nytt. 
​
7) Noen ganger klarer ikke de involverte å oppnå forståelse for hverandre og bevare en relasjon. Da blir det opp til de to å arbeide hver på sin kant med å akseptere og sørge over at det som skjedde er blitt en del av livsveven, og at det er en erfaring man har med seg også videre. Man kan (og bør) ikke glemme det som skjedde, men man kan arbeide for å leve MED det, uten at det innebærer å tillate at erfaringen blir en evig kilde til bitterhet eller selvangrep. I stedet kan man på egen hånd eller sammen med en forståelsesfull venn eller terapeut omforme erfaringen til en personlig fortelling om tillit, håp, svik og skuffelse, men kanskje også en mer generell, men ikke mindre viktig påminnelse, om at vi alle er både sårbare og feilbarlige.​

Kilder:
https://www.yourtango.com/experts/diana-shulman/do-your-partners-apologies-get-c-or-worse
Hole, L. K. (2010). Kjærlighetskoden. Om å ta vare på det parforholdet du har. Oslo: Kagge.
Teigen, A. M. F. (2012). Varig kjærleik. Ei handbok. Oslo: Samlaget.